Ordliste

Folkerettslig betyr flyktning vanligvis politisk flyktning: et menneske som har forlatt hjemlandet i begrunnet frykt for forfølgelse pga. rase, religion, nasjonalitet, politisk mening el. medlemskap i sosial gruppe. Også den som flykter etter en begått politisk forbrytelse, kan ansees som politisk flyktning. I Norge skal en politisk flyktning gis asyl med mindre særlige grunner taler mot det. Nasjonale f. er f. som pga. grenseendringer el. opprettelse av en ny stat flykter til en stat hvor de språklig og kulturelt føler seg hjemme. Likestilt med f. er mennesker som makthaverne har tvangsflyttet fra hjemlandet. De økologiske f., dvs. mennesker som flykter fra områder der resursgrunnlaget er ødelagt, har vært en økende gruppe i 1980- og 1990-årene.

Asylsøker, asylrett, asyl

Mennesker som under flelse av tvang har forlatt sitt hjemsted for å søke trygghet et annet sted. årsaken kan være forflgelse, krigshandlinger el. en naturkatastrofe.

Folkerettslig betyr flyktning vanligvis politisk flyktning: et menneske som har forlatt hjemlandet i begrunnet frykt for forflgelse pga. rase, religion, nasjonalitet, politisk mening el. medlemskap i sosial gruppe. Også den som flykter etter en begått politisk forbrytelse, kan ansees som politisk flyktning. I Norge skal en politisk flyktning gis asyl med mindre særlige grunner taler mot det. Nasjonale f. er f. som pga. grenseendringer el. opprettelse av en ny stat flykter til en stat hvor de språklig og kulturelt fler seg hjemme. Likestilt med f. er mennesker som makthaverne har tvangsflyttet fra hjemlandet. De kologiske f., dvs. mennesker som flykter fra områder der resursgrunnlaget er delagt, har vært en kende gruppe i 1980- og 1990-årene.

FN - Forente Nasjoner

Verdensorganisasjon til fremme av fred og samarbeid mellom folkene, stiftet 1945 i San Francisco, da FN-pakten (The United Nations Charter) ble undertegnet av repr. for 51 land. Offisielt trådte FN i virksomhet 24. okt. s.å., en dag som årlig feires som organisasjonens hytidsdag. 

Norge ratifiserte pakten 16. nov. 1945. 185 medlemsland (1998). FN har 6 hovedorganer: Sikkerhetsrådet, Hovedforsamlingen, Det konomiske og sosiale råd (ECOSOC), Tilsynsrådet, Den internasjonale domstol samt Sekretariatet. 

Sikkerhetsrådet (eng. The Security Council) er FNs hyeste eksekutive organ. Det sitter alltid sammen. Det har 15 mdl., hvorav 5 ´fasteª, nemlig USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Folkerepublikken Kina. Rådet har hovedansvaret for opprettholdelsen av fred og sikkerhet. Bindende vedtak i realitetssprsmål krever 9 stemmer, hvorav alle de ´fasteª. Dette betyr at stormaktene har en slags vetorett og kan hindre vedtak.
Hovedforsamlingen (eng. The General Assembly) er det organ hvor alle medlemsland er representert. Den trer sammen minst Èn gang i året, og dens myndighet spenner over hele organisasjonens virkeområde, men er samtidig uklar og omtvistet.
Det konomiske og sosiale råd (eng. The Economic and Social Council) har 54 mdl. og holder minst to mter i året. Tilsynsrådet (eng. The Trusteeship Council) har fem mdl. og skal overvåke administrasjonen av ikke-selvstyrte områder som står under FNs tilsynssystem. Den internasjonale domstol (eng. The International Court of Justice) er FNs hyeste dmmende myndighet (se <internasjonale domstol). Sekretariatet består av en generalsekretær (valgt for 5 år) og ´den stab som organisasjonen måtte trengeª.
FN har grepet inn i flere konflikter, men fredsbevarende operasjoner er også ofte blitt hindret pga. motsetningene mellom stormaktene. Med avkoloniseringen i 1960-årene fulgte en gradvis endring i vektleggingen av organisasjonens ulike oppgaver; i 1970-årene fikk menneskerettigheter og utviklingssprsmål en stadig strre plass i FNs arbeid, spesielt innenfor de mange særorganisasjonene.
FN's Generalsekretær anno 2001, Kofi Annan

Gruppepsykoterapi, spesiell form for psykoterapi der 8-10 pasienter og en gruppeterapeut kommer sammen til samtaler. Man taler om psykoanalytiske grupper, lukkede og åpne grupper, grupper for spesielle sykdomskategorier etc.

Også betegnelse på grupper av barn med voksen ledelse der hensikten er å bearbeide felles opplevelser.

Loggbok

Denne tilstanden ble først rapportert hos soldater som hadde vært gjennom sterke kampopplevelser, men blir nå også gjenkjent hos sivile  - både barn og voksne - som har opplevd naturkatastrofer, fysiske eller seksuelle overgrep, brann, bilulykker og andre alvorlige traumer. DSM III sine diagnostiske kriterier opererer med moderat til alvorlige symptom innenfor tre symptomområder:

*	gjenoppleving (påtrengende tanker, mareritt, "flash-back", synsbilder og hukommelse)
*	følelsesmessig påvirkning og unngåingsadferd (redusert affekt, fjernhet, tap av interesse og motivasjon, unngåelse av steder, personer eller emner som har sammenheng med traumet)
*	økt aktivering (dårlig konsentrasjon, irritabilitet, være skvetten, søvnvansker, økt vaktsomhet)

Det hrer også med i kriteriene en varighet på minst en måned med en intensitet som går ut over funksjonsevnen. Tilstanden er ofte langvarig med median tid til bedring på 3-5 år.

Pasienter med posttraumatisk stresslidelse har strre forekomst av andre psykiske lidelser, særlig alvorlig depresjon, misbruk av alkohol eller medikament og panikklidelse. Se: Traumatiske opplevelser.

Legemlig eller åndelig mishandling, særlig når den utves som tvangsmiddel av politi, domstoler eller andre myndigheter. Ble i eldre straffeprosess brukt av domstolene for å tvinge siktede til å tilstå. For å kunne dmmes måtte han som regel senere i fritt forhr fastholde sine tilståelser. Bruk av tortur er ikke offisielt anerkjent noe sted, men er vanlig praksis i en lang rekke land.

Forbud mot tortur er inntatt i FNs menneskerettighetserklæring (1948), Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950) og Geneve-konvensjonen om behandling av krigsfanger (1949).